Skal jeg gi opp?

Denne uka har jeg vært ganske stressa ang. skole siden vi har innleveringer og fremføringer nå for tiden. Og tentamen kommer jo også allerede etter påsken...

Men det er ikke bare det som skjer i livet mitt akuratt nå. Det har skjedd mye etter vinterferien. I vinterferien hadde jeg det veldig gøyhelt frem til fredagen, da ble jeg sendt for å hente posten. Da jeg hentet posten, stod det navnet til mamma på en pakke fra en mann (pedofil), som tidligere hadde kontakt med meg. Jeg ga pakken til mamma, og hun skjulte den, og når jeg spurte sa hun at han prøver å få kontakt med meg igjen. Som jeg ikke tror på. Bevisene viser at hun har kontakt med han, så jeg ble utrolig lei meg.
   Jeg gikk opp på rommet mitt, gråt og sa kjapt ifra til Gry, siden jeg hadde litt panikk også. Etter en kort stund kom mamma opp. Snakka om det og litt sånn. Det jeg husker best er at jeg spør mamma om jeg kan gå å se hva det var i pakken, men hun svarer: "nei det kan du ikke." og da spør jo jeg selvfølgelig: "hvorfor ikke?" og svaret jeg får da er "fordi den ligger i søppelet.". Litt senere spør jeg igjen om jeg kan gå å se den, men får et nei. Denne gangen sier hun at den ligger i stua, på bordet. Men jeg fikk absolutt ikke lov til å gå å se hva det var, noe jeg ikke skjønner meg på.
   Det hun mener er at hun ikke har kontakt med han, det er bare han som sender pakker til henne for å prøve å få tak i meg. Men om han ville fått tak i meg så hadde han vel sendt det til meg? En annen ting er at ingen av dem, ikke mamma eller han, har sånn at man kan se fb-vennene deres, så jeg kunne ikke se om hun hadde han der. Noe som gjør ting enda mer mistenkelig.
   Mamma valgte å dra bort til leiligheten sin, og ikke bli hos oss andre. Noe som er utrolig feigt gjort, syns jeg. Hun er liksom en mamma! Også reiser hun bare bort, så da må mormor steppe inn å være "mamma" resten av tiden jeg var der. Om mamma ikke gjorde noe galt, som hun sa, så burde hun jo bli. Eller?

Etter jeg kom hjem til pappa og Gry, har jeg vært egentlig helt normal. Prøvd å legge ting til side. Men det virker tydligvis ikke. Gry har prøve å snake med mamma sånn jeg kan komme bort til mamma i Påskeferien... Da hadde jeg et ønske om å være alene med mamma i leiligheten hennes, men så kan vi tydligvis ikke det. Og det var det eneste ønsket jeg hadde! Det er det meg og mamma trenger. Påskeferien skulle bli den sjangsen der ting mellom meg og mamma kunne bli fikset. Men så ble mamma litt vanskelig, etter min mening, så da endte jeg opp med å si at jeg ikke vil reise allikevel. 

Jeg er så utrolig sliten av det. Meg, pappa og Gry prøver så mye for å få ting til å funke mellom meg og mamma. Men det går ikke! Vil ikke mamma ha et samvær med meg? Det virker nesten ikke sånn ut lengre. Det er som om hun vil det motsatte. For dere lesere så er det kanskje vanskelig å skjønne alt dette her, men jeg følte bare at jeg måtte få det ut. Jeg har så mye på hjertet om livet mitt som jeg ikke har skrevet på bloggen før, som jeg føler dere burde vite. Sånn dere vet det så er dette bare noe av det, og det siste som har skjedd ang mamma nå i det siste. Dere skal få vite mer, og mer detaljer asså, for dere som ikke skjønte så mye.


Det under er skrevet Fredag 11.03.16 kl. 19.45:
I går kom alt som en bølge over meg. Jeg ble sliten, gråt osv. Ikke før nå har jeg skjønt hvor mye dette har påvirket meg. Jeg innså hvor alvorlig det er. 
Og i dag etter skolen gråt jeg på vei hjem. Gikk å gråt, tørket tårene. Kom inn døra og hørte pappas glade stemme. Gry er forresten på noe jobb relatert, men kommer hjem snart, som alle gleder seg til! Men som jeg sa: tørka tårene. Gikk inn på kjøkkenet, på vei til stua, tørks tårene igjen. Kom inn i stua, så pappa og tårene bare trillet nedover kinnene enda mer. Jeg har vært så sliten de siste dagene pga. alt med mamma. Karakterene har blitt dårligere. Som gjør meg enda mer sliten. Og som har fått meg til å innse at det har en sammenheng. Men uansett: det beste var å komme hjem fra skolen, å sette seg i sofaen i armkroken til pappa. Gråte og snakke. Etter en stund stoppa tårene. Hvorfor skal alt gå utover meg egentlig? Hvorfor skal det mamma gjør gå så mye utover meg? Det er jo ingenting som går utover henne!? Det er oss, ikke minst meg det sliter mest på!

Én kommentar

xplor

13.03.2016 kl.10:01

Huff, dette var ikke noe gøy å lese.. Men stå på og ikke gi opp, du kan klare det!! <3

Skriv en ny kommentar

Amanda Jonassen

Amanda Jonassen

15, Horten

Blogget lenge, og elsker å ta bilder. Kameraet mitt er Canon EOS 600D, men bruker ofte bare mobilen min (iPhone 6).

Kategorier

Arkiv

hits